Å ha egen hest er for mange den ultimate lykke. Hester er flotte dyr som kan gi sine eiere endeløst med hygge og kos, men hest er mye arbeid. Fakta er at hest er mye mer arbeid enn mange tenker over. En hest krever mye av ens tid, man kan ikke bare sette en hest på en stall og ri den ved de anledninger man har tid eller ønsker. En hest krever daglig tilsyn og stell. Ofte krever en hest langt mer enn de fleste tenker over. Nå er det ikke vår hensikt å skremme noen fra å kjøpe seg hest. Tvert imot, vi ønsker alle velkommen til hestemiljøet, være det seg at man ønsker å delta i organiserte løp eller bare ha dyret som en hobby. Vi ønsker bare å klargjøre en del fakta rundt det å holde hest.

Tenk før du kjøper hest!

Hester er fantastisk dyr, men å kjøpe hest krever en rekke kloke og gjennomtenkte avgjørelser. Har du faktisk nok fritid til å holde hest? Hvor skal hesten bo? Har du sett over alle kostnadene hestehold innebærer? Å ha egen hest, eller egne hester, er en gave. Hestelivet er en livsstil som passer den som liker dyr og som ikke er redd for å ta i et tak. Det finnes like mange måter å holde hest på som det finnes hestemennesker, fra konkurranserytteren som satser profesjonelt, til karrieremennesker som har hesten som et pusterom i en travel hverdag, til familie med ponni på landet. Hesten er til like stor glede for alle grupper. Hver og en som skaffer seg hest har også det samme ansvaret. Hesten er ikke en traktor som du plasserer i et skur mens du venter på at vinteren skal gå over eller regnet skal opphøre. Hesten din trenger mat, mosjon, tilsyn, omtanke og trening. Hver dag, året rundt, søndag morgen som sommerferie, uansett om det er varmt eller kaldt, glatt eller vinterstormen river om husveggene. Alltid er det noe, uansett om du har hesten på et hestesenter, eller hjemme i egen stall. Vannet kan fryse. Dekken må vaskes. Hesten må børstes og sjekkes for sykdommer. Ikke kan du reise bort uten å først ha sørget for at noen passer hesten din. Har du hest, har du et enormt ansvar.

Hva kreves av utstyr

Et hestekjøp er ikke en impulshandling. Det er en stor avgjørelse man ikke kan ta lett på. Å ha hest koster både tid og ikke minst penger. Det er viktig at du selv, sammen med hele familien, har tenkt gjennom saken før dere skaffer et nytt og stort familiemedlem. Har man først kommet så langt at man har vedtatt at hest skal anskaffes, må man tenke over hva man trenger av utstyr for å kunne gi hesten et godt hjem og liv. Vi tar det som en selvfølge at man har stall som er riktig innredet med gode matter og rikelig med mat og vanntilførsel til dyret. Utstyret man trenger for å holde hest avhenger i stor grad av hva man skal bruke hesten til. Skal man bare ha den som kjæledyr og ridevenn, er det ikke så mye man trenger. Hesten og alt utstyr skal rengjøres hver dag etter at det er brukt. Sørg derfor for å ha det som trengs av børster og hovrengjøringsutstyr. Salen skal være tilpasset hesten, det er ikke godt nok å bare plukke opp en sal fra nærmeste stall. Dersom du rir i en dressursal med kort gjord og lange gjordstropper, er det viktig å sørge for rett tilpasset stropper slik at salen sitter godt og hesten ikke skades. Alle hester skal ha sitt eget, tilpassede hodelag. Bittet må passe hestens munn og det skal ligge stabilt, men ikke være så kort at bittringene trykker mot hestens kinn. Har man dette basisutstyr er man godt nok utrustet for å ha hest. Skal man bruke hesten til annet må man selvsagt skaffe seg passende utstyr ut fra hvilke oppgaver man ønsker at hesten skal utføre.

Alle som eier eller bruker mye av sin tid rundt hester bør gjøre seg kjent med symptomene på de vanligste sykdommene dyrene er utsatt for. Har man kunnskap om sykdommer og ikke minst symptomer på de ulike sykdommen, kan man sikre at hesten raskt får den behandling den trenger. Veterinærbehandling er ikke billig og ofte kan det da tid før man kan få en veterinær til stallen. Begge viktige årsaker til at man bør utdanne seg selv om hestens sykdommer og symptomer.

Strangles

Stangles, også kalt Kverke, er en ubehagelig og svært smittsom hestesykdom som mange hester får en gang i løpet av livet, og særlig føll er utsatt for sykdommen. Kverke er en infeksjonssykdom forårsaket av bakterien Streptococcus equi, som blant annet setter seg i lymfeknutene i området rundt halsen. Sykdommen smitter gjennom nasal væske og puss fra hovne lymfeknuter. Strangles har ulike former, den mest vanlige er keeldroes, som er en betennelse i halsens lymfeknuter. Kooierdroes er en annen variant der bare lymfeknutene mellom kjevegrenene er betent. Strangles i øre og kooierdroes er de mest godartede typene og er enklest å behandle. Strangles er mest vanlig hos unge hester, og sjansen for at en hest får strangles to ganger i løpet av livet er lite sannsynlig fordi immunforsvaret gjenkjenner bakterien. Strangles er utelukkende en sykdom for hester, esler og muldyr. Sykdommen kan ikke overføres til mennesker. Dårlig appetitt, rennende nese og hovne lymfeknuter rundt underkjeven er noe av det som karakteriserer den svært smittsomme sykdommen.

Vestnilfeber

Vestnilfeber er en virussykdom som overføres med mygg og kan forårsake alvorlig hjernebetennelse hos hest, menneske og fugler. Vestnilfeber hos dyr er en klasse B-sykdom og forekomst av, eller mistanke om, vestnilfeber skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet. Vestnilvirus er et såkalt arbovirus som tilhører familien Flaviridae. Viruset overføres mellom ulike dyrearter via mygg. Ville fugler fungerer også som naturlige verter for viruset. Blant annet er kråkefugler, gråspurv og stær såkalt kompetente verter som utvikler viremi. Mygg som suger blod fra disse får i seg virus og sprer smitten videre til neste offer. Dette er den naturlige smittesyklusen, men mennesker og hester kan også bli tilfeldige verter.

Infeksiøs anemi

Infeksiøs anemi er en meget alvorlig virussykdom som forekommer hos hester, esler og muldyr. Sykdommen forekommer over hele verden. Infeksiøs anemi smitter ikke til mennesker. Infeksiøs anemier en B-sykdom og forekomst av, eller mistanke om, Infeksiøs anemi skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet. Infeksiøs anemi skyldes et lentivirus i familien Retroviridae, beslektet med menneskets HIV. Vanligste smittevei er via ulike blodsugende mygg og insekter. Viruset kan også overføres fra hoppe til føll i fosterlivet og via råmelk. Smittespredning kan også skje gjennom serum og andre blodprodukter og ved gjenbruk av kanyler osv. Forskere er ennå usikre på om viruset også spres via luften. Smittede hester fortsetter å skille ut virus hele livet, selv med riktig behandling. Viruset kan også overleve utenfor dyret i blod, vev og tørr møkk.Tegn på sykdommen er periodisk høy feber, anemi, svekkelse og i alvorlige tilfeller død. Inkubasjonstiden for Infeksiøs anemi er ved de fleste tilfeller vanligvis 1-3 uker, men kan variere fra 3 dager til 3 måneder i spesielle tilfeller. Infeksiøs anemi kan finnes i akutt og kronisk form, samt mer eller mindre symptomfrie former.

Cushings sykdom

Hormonelle lidelser som ikke er forårsaket av kjønnshormoner, har lenge vært et område med lite fokus innen hestemedisin. Men ettersom man på verdensbasis har fått større kunnskap om hestens metabolisme og sykdommer knyttet til dette, er man nå på et stadium hvor man har mulighet til både å diagnostisere og behandle disse sykdommene bedre. Det er i all hovedsak to hormonelle lidelser som dominerer og rammer hester og ponnier i ulik aldersgruppe. Dette er Equint Metabolsk Syndrom (EMS), og Pituitary Pars Intermedia Dysfunction, også kalt Cushings sykdom. Cushings er en sykdom som primært starter i hjernen hos hesten, hvor man på grunn av en redusert produksjon av hormonet Dopamin får en overproduksjon av andre hormoner, blant annet ACTH som igjen fører til et økt nivå av kortisol i blodet. Cushings er en vanlig sykdom hos eldre hester, og så mange som 15-20 % av alle hester over 15 år rammes av sykdommen.

Å velge den rette hingsten til sin hoppe er noe av en kunst. Det handler om å kombinere enorme mengder fakta med teft for hva folk ønsker og hva man ønsker ut av avkommet. Dette er selvsagt enda viktigere dersom man tenker å selge avkommet.

Hva må du tenke på

Det første man bør tenke over er om dyret skal selges eller ikke. Skal man selge må man først bestemme markedet og analysere hva det er den potensielle kjøperen ønsker. Vet man at man skal beholde avkommet selv, slipper man å ta hensyn til hva som vil selge om et par år eller ikke. Er man usikker på hva man skal gjøre med avkommet er det enkleste å gå for en velprøvd hingst man kan føle seg trygg på at vil levere varene. Ønsker man derimot å prøve ut noe nytt kan man velge å gå for sønner av hingster med gode navn. En spennende sønn av en sikker avlshingst kan vise seg å være meget salgbar i framtiden.

Hoppa like viktig som hingsten

Glem ikke at din egen hoppe bidrar med nøyaktig 50 prosent av genene. Med andre ord, søker man en sikker vinner må man starte med en hoppe med de beste gener. I Norge har det vært vanlig, i motsetning til de fleste andre land, at hoppene i avlsboksen uten å være sortert på forhånd. Ser man derimot til for eksempel i Frankrike har man nå begynt å gå til det skritt å sortere ut også hopper etter visse kriterier. Slik øker de sine sjanser for å få et optimalt avkom til sine kunder.  Ved å ikke sortere slik vi ofte gjør i Norge, betyr dette at forskjellen mellom den beste og dårligste avlshoppa er mye større enn tilsvarende forskjell mellom hingstene.

Miljø

Mange legger ikke nok vekt på miljøet føllet skal vokse opp i. En viktig miljøfaktor i starten av føllets liv er selvsagt moren. Far derimot, får i de fleste tilfeller aldri lære bort sine vaner og uvaner til avkommene. Her strides de lærde om hva som faktisk gir best resultat. Ønsker man en løpshest må man huske at bare 20 % av løpsprestasjonen kommer fra gener. Resten er miljø og oppvekst. Har man en far med gode løpsprestasjoner er det mye som taler for at føllet bør tilbringe tid også med far i oppveksten. Det er bred enighet i miljøet om at et mer bevisst avlsarbeid vil gi oss de største avlsframskrittene innen en rase, men igjen man må først bestemme hva det er man ønsker ut av føllet.

Kjenn din hoppe

Vi ønsker flere hopper til utstillingene. For å få til det, arbeider vi for at det skal bli gratis å delta. Samtidig vil vi ha pengepremier avhengig av premieringen på utstillingene. Etter et utstillingsbesøk kan hoppeeierne ta med seg hjem en faglig vurdering av hoppa. På den måten vil vi hjelpe hoppeeierne til å stå bedre rustet i avlsarbeidet, påpeker Kvam.

Hvilke gener følger med?

Mange ønsker gjerne å avle bevisst på spesielle hoppe- og hingstelinjer. Utfordringen er å sikre seg hester hvor så mye som mulig av genene følger med. Hvor mange gener fra en hest som videreføres til avkommet er ikke alltid godt å vite. Det vi vet med sikkerhet er at arvemassen spes ut temmelig raskt, og en enslig hingst langt bak i arverekka har trolig lite av de beste genene å gi videre. Allerede i fjerde ledd vil mye av genene være borte. Man kan selvsagt prøve å redde gener ved å parre søsken, men husk at hestesøsken er ikke mer i slekt enn ca. 50 %. Bare eneggede tvillinger er 100 prosent genetisk like, fordi de er laget av eksakt samme sædcelle og samme eggcelle. Halvsøsken, som vi finner veldig mange av i hesteverdenen, er ikke mer i slekt med hverandre enn rundt 25 prosent. Det vil si at de faktisk er mer ulik en lik.