Kunsten å velge den rette hingsten til sin hoppe

Å velge den rette hingsten til sin hoppe er noe av en kunst. Det handler om å kombinere enorme mengder fakta med teft for hva folk ønsker og hva man ønsker ut av avkommet. Dette er selvsagt enda viktigere dersom man tenker å selge avkommet.

Hva må du tenke på

Det første man bør tenke over er om dyret skal selges eller ikke. Skal man selge må man først bestemme markedet og analysere hva det er den potensielle kjøperen ønsker. Vet man at man skal beholde avkommet selv, slipper man å ta hensyn til hva som vil selge om et par år eller ikke. Er man usikker på hva man skal gjøre med avkommet er det enkleste å gå for en velprøvd hingst man kan føle seg trygg på at vil levere varene. Ønsker man derimot å prøve ut noe nytt kan man velge å gå for sønner av hingster med gode navn. En spennende sønn av en sikker avlshingst kan vise seg å være meget salgbar i framtiden.

Hoppa like viktig som hingsten

Glem ikke at din egen hoppe bidrar med nøyaktig 50 prosent av genene. Med andre ord, søker man en sikker vinner må man starte med en hoppe med de beste gener. I Norge har det vært vanlig, i motsetning til de fleste andre land, at hoppene i avlsboksen uten å være sortert på forhånd. Ser man derimot til for eksempel i Frankrike har man nå begynt å gå til det skritt å sortere ut også hopper etter visse kriterier. Slik øker de sine sjanser for å få et optimalt avkom til sine kunder.  Ved å ikke sortere slik vi ofte gjør i Norge, betyr dette at forskjellen mellom den beste og dårligste avlshoppa er mye større enn tilsvarende forskjell mellom hingstene.

Miljø

Mange legger ikke nok vekt på miljøet føllet skal vokse opp i. En viktig miljøfaktor i starten av føllets liv er selvsagt moren. Far derimot, får i de fleste tilfeller aldri lære bort sine vaner og uvaner til avkommene. Her strides de lærde om hva som faktisk gir best resultat. Ønsker man en løpshest må man huske at bare 20 % av løpsprestasjonen kommer fra gener. Resten er miljø og oppvekst. Har man en far med gode løpsprestasjoner er det mye som taler for at føllet bør tilbringe tid også med far i oppveksten. Det er bred enighet i miljøet om at et mer bevisst avlsarbeid vil gi oss de største avlsframskrittene innen en rase, men igjen man må først bestemme hva det er man ønsker ut av føllet.

Kjenn din hoppe

Vi ønsker flere hopper til utstillingene. For å få til det, arbeider vi for at det skal bli gratis å delta. Samtidig vil vi ha pengepremier avhengig av premieringen på utstillingene. Etter et utstillingsbesøk kan hoppeeierne ta med seg hjem en faglig vurdering av hoppa. På den måten vil vi hjelpe hoppeeierne til å stå bedre rustet i avlsarbeidet, påpeker Kvam.

Hvilke gener følger med?

Mange ønsker gjerne å avle bevisst på spesielle hoppe- og hingstelinjer. Utfordringen er å sikre seg hester hvor så mye som mulig av genene følger med. Hvor mange gener fra en hest som videreføres til avkommet er ikke alltid godt å vite. Det vi vet med sikkerhet er at arvemassen spes ut temmelig raskt, og en enslig hingst langt bak i arverekka har trolig lite av de beste genene å gi videre. Allerede i fjerde ledd vil mye av genene være borte. Man kan selvsagt prøve å redde gener ved å parre søsken, men husk at hestesøsken er ikke mer i slekt enn ca. 50 %. Bare eneggede tvillinger er 100 prosent genetisk like, fordi de er laget av eksakt samme sædcelle og samme eggcelle. Halvsøsken, som vi finner veldig mange av i hesteverdenen, er ikke mer i slekt med hverandre enn rundt 25 prosent. Det vil si at de faktisk er mer ulik en lik.

Privacy Policy